Fosen Helse IKS (frem til 31.12.2012 Fosen DMS IKS)

En tidlig samhandlingsidé fra Fosen

I forbindelse med planlegging av nytt sykehus i Trondheim (RiT2000) før årtusenskiftet igangsatte Sør-Trøndelag fylkeskommune et prosjektsamarbeid med kommunene for å sikre kommunenes medvirkning i utformingen av sykehuset. Dette «Samhandlingsprosjektet» fortsatte etter at Regionsykehuset i Trondheim ble endret til St. Olavs Hospital HF – under det nye regionale helseforetaket Helse Midt-Norge RHF. I prosjektplanen for Samhandlingsprosjektet fra 2000 ble det nedfelt en hovedmålsetting om å utvikle en helsetjeneste som samarbeider så godt at brukerne opplever den som en sammenhengende helhet. Et mål var også at den samlede helsetjenesten utgjør et nettverk der oppgavene løses ut fra en effektiv arbeidsdeling. Regionale helseplaner og avtaler mellom helseforetakene og kommunene om pasientflyt ble viktige verktøy for samarbeid og arbeidsdeling i Midt-Norge lenge før resten av landet. I ettertid har man sporet den nasjonale Samhandlingsreformens røtter nettopp til dette samarbeidet mellom helseforetakene og kommunene i Sør-Trøndelag og Midt-Norge.

I 2002 nedsatte Samhandlingsprosjektet syv arbeidsgrupper bestående av 2-6 kommuner. Disse skulle foreslå kommunale og interkommunale tiltak, og samarbeidstiltak med spesialisthelsetjenesten, for de såkalte store sykdomsgruppene der brukerne er avhengige av at samarbeid og overganger mellom nivåene fungerer godt. Arbeidsgruppen på Fosen foreslo en modell for Fosen distriktsmedisinske senter som består av spesialisthelsetjenester og kommunale/interkommunale tjenester innenfor somatikk og psykiatri samlet i én organisatorisk enhet. Denne enheten skulle i tillegg til tjenesteproduksjon være et ressurs- og utviklingssenter for hele Fosen-regionen. Modellen tok utgangspunkt i de spesialisthelsetjenester som allerede fantes på Fosen: Ørland Medisinske Senter, Kreftklinikken i Rissa og Åfjord bo- og behandlingssenter.

Fosen-kommunenes initiativ om Fosen DMS kom i en tid da samhandling med primærhelsetjenesten hadde kommet inn som et strategisk satsningsområde i helseforetakenes styringsdokumenter. Men som nevnt foran, hadde spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge og Sør-Trøndelag også en særskilt interesse for samhandling i forbindelse med byggingen av St. Olavs Hospital. De ønsket medvirkning fra kommunene, samhandling mellom nivåene og felles modellutvikling for å realisere byggeplanene. Det nye sykehuset skulle ha færre senger og var avhengig av at kommunene kunne behandle flere og mer krevende pasienter. Forslaget fra Fosen fikk derfor positiv respons i spesialisthelsetjenesten, og Helse Midt-Norge bevilget midler til et forprosjekt i 2003. Det var bred enighet også i kommunene utenfor Fosen om at utvikling og utprøving av Fosen DMS -modellen var viktig og nyttig.

Fra ide til konkret prosjekt

Da Fosen-kommunene sammen med Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital begynte å utrede etablering av et distriktsmedisinsk senter, fantes det knapt erfaring med denne typen helsesamarbeid i Norge. Sykestuene i Nord-Norge, Spesialistpoliklinikken i Alta og Hallingdal Sjukestugu var etablerte samarbeidstiltak, som tilbød desentraliserte spesialisthelsetjenester til lokalbefolkningen. Det samme hadde man gjort i en årrekke på Fosen ved at spesialister fra sykehus reiste til Fosen og hadde poliklinisk behandlingstilbud til innbyggerne. Det nye med Fosen DMS -modellen var at samarbeidspartnerne ønsket å integrere desentraliserte spesialisthelsetjenester, interkommunale helsetjenester og felles utviklingsarbeid i én organisasjon. Fosen DMS skulle bidra til utvikling av samhandlende helsetjeneste og sammenhengende tiltakskjede og demonstrere effektiv utnyttelse av de samlede helseressurser.

Forprosjektet i 2003-2004 utredet eierskap og organisering, forutsetninger for faglig forsvarlig drift i grenselandet mellom to helselover, kostnader og finansiering, samt innhold og dimensjonering av tjenestetilbud.

I pilotprosjektfasen 2005-2007 etablerte samarbeidspartnerne nye helsetilbud, blant annet felles sengepost for observasjon og etterbehandling for alle Fosen-kommuner og sykehuset, og legevaktsamarbeid for kommunene Åfjord, Bjugn og Ørland. Spesialistpoliklinikken ble endret fra å være en fritidsordning til å bli en del av sykehusets ordinære virksomhet gjennom avtale om ambulerende tjeneste. Telemedisin ble anskaffet og tatt i bruk for å understøtte samhandling om pasientbehandling og kompetanseutvikling.

Fra prosjekt til Fosen DMS IKS

En ekstern evaluering av pilotprosjektet Fosen DMS i 2007 (ved Ernst&Young og HiST) vurderte økonomiske og kvalitetsmessige konsekvenser for sykehuset, kommunene, brukerne og ansatte, samt kartla brukertilfredshet. Tross kort utprøvingsperiode var effektene gjennomgående positive. Evalueringsrapporten ble behandlet av styret i Fosen Regionråd på vegne av Fosen-kommunene og av styret for St. Olavs Hospital. Begge gikk inn for at Fosen DMS videreføres som et fast tilbud. Styret i Fosen Regionråd vedtok at alternative organisasjonsmodeller for det framtidige Fosen DMS skulle utredes. Dette gjaldt all virksomhet utenom spesialisthelsetjenestene.

I løpet av 2008 utredet en arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannsutvalget alternative organiseringsformer.

Arbeidsgruppen vurderte fire alternative organisasjonsmodeller:

• Interkommunalt samarbeid (kommunelovens § 27)
• Administrativt vertskommunesamarbeid (kommunelovens §28b)
• Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd (kommunelovens §28c)
• Interkommunalt selskap – IKS (lov om interkommunale selskaper)

Styret i Fosen Regionråd behandlet arbeidsgruppens forslag om framtidig organisering av Fosen DMS den 4. september 2008.

Styrets enstemmige vedtak ble slik:

1. Styret anbefaler at Fosen Distriktsmedisinske Senter organiseres som interkommunalt selskap i henhold til Lov om Interkommunale selskaper.
2. Styret vil anbefale kommunene å slutte seg til det fremlagte forslag til selskapsavtale med de tilleggsforslag som framkom i styremøte.
3. Dersom noen av medlemskommunene velger ikke å delta i ordningen, får styret i Fosen Regionråd fullmakt til å endre selskapsavtalen hva gjelder deltakende kommuner og derigjennom eierandeler.

Vedtaket viste seg å være klokt, da Mosvik sto foran sammenslåing med Inderøy kommune og valgte derfor å avstå fra medlemskapet. På stiftelsesmøtet for selskapet den 17. april 2009 deltok dermed syv kommuner: Osen, Roan, Leksvik, Rissa, Åfjord, Bjugn og Ørland.

Kontinuerlig utvikling av selskapet – Fosen Helse IKS

Siden etableringen av selskapet har Fosen DMS vært i kontinuerlig endring. Helsetjenester har økt i bredde, og omfanget av utviklingsoppgaver har vokst. Fra starten utgjorde de kliniske tjenestene hoveddelen av virksomheten. Etter hvert ble det viktig å vise gjennom selskapets navn at folkehelse, kompetanseutvikling, forskning og utvikling og innovasjon hadde blitt store deler av virksomheten. Også flere helsetjenester ble mindre senterbaserte, med tjenestested i de ulike kommunene. Fra 1.1.2013 endret selskapet sitt navn til Fosen Helse IKS.

På eiersiden har en av stifterne, Osen, gått ut av selskapet og funnet samarbeid med Namdals-regionen mer hensiktsmessig. I forbindelse med innføring av den lovpålagte ordningen med samarbeidsavtaler fra 2012 sa St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge fra seg styredeltakelse i Fosen Helse IKS. De mente at den nye samarbeidsavtalen mellom kommunene og helseforetaket sikret nye typer samhandlingsarenaer som ville ivareta tett dialog. Med denne endringen forsvant noe av effekten ved å drøfte kontinuerlig felles strategier for Fosen Helse rundt samme bord. Styret for Fosen Helse inviterer nå sykehuset til 1-2 årlige felles strategisamlinger i henhold til samarbeidsavtalen.

Fosen Helse har vist seg å være en dynamisk organisasjon, og har ved å følge med utviklingen vært tidlig ute med å ta på seg nye oppgaver. I samhandlingsreformen ble Fosen Helse brukt som et eksempel på hva man får til gjennom samarbeid mellom helsetjenestens nivåer og interkommunalt. Modellen Fosen Helse IKS har vekket interesse i Kommune-Norge og i EU. Eierkommunene har et unikt verktøy – en samarbeidsorganisasjon til å utvikle og drifte oppgaver som best kan løses i fellesskap. I en tid hvor kommunesektoren får flere oppgaver og blir stilt større krav vil det være kortsiktig å tenke at man sparer utgifter ved å avslutte samarbeidet. Det å være sammen om å utnytte ressurser på tvers av faglige, administrative og geografiske grenser, og rekruttere, beholde og utvikle kompetanse i regionen, er Fosen-kommunenes mulighet til å tilby befolkningen helhetlige, sammenhengende tjenester som er kvalitativt gode og livskraftige over lang tid.