Malin Noem Ravn, FoU-koordinator

Malin Noem Ravn, FoU-koordinator

Flere og flere oppgaver overføres for tiden til kommunene – deriblant også forsknings- og utviklingsmedvirkning. Men hvorfor er det så viktig at kommunal sektor aktivt er med i forskning? Og ikke minst: hvordan kan små og mellomstore kommuner håndtere dette?

Kronikk i Adresseavisen 20. desember 2016, skrevet av Fosen Helses Forsknings- og utviklingskoordinator Malin Noem Ravn.

Flere sentrale styringsdokumenter, som eksempelvis HelseOmsorg21 og Forskningsmeldingen, peker på at kommunesektoren er underutforsket, og at det vil være viktig i årene fremover å legge til rette for forskning i, for, om og med kommunene. Kommunene besitter mange viktige problemstillinger, er tett på innbyggerne, og er sentrale pådrivere i samfunnsendring. Kommunene rammer inn hverdagen til alle i Norge i dag, og er slik et aktivt bindeledd mellom individet og det samfunnssystemet vi lever i. Det er selvsagt svært viktig at vi har systematiske, grundige, spennende, innovative studier av denne virkeligheten. Vi vet videre at de kommunale tjenestene må strekkes i alle retninger i årene som kommer, der kommunene må være førsteklasses innovatører for å kunne tilby sine innbyggere de tjenestene de fortjener. Her vil god forskning kunne spille en sentral rolle.

Men hvordan kan kommunene være mer aktive i forskning? Noe av det viktige som står i HelseOmsorg21 er at det ikke bare skal forskes kommuner – men også i, for og med kommuner.

Tradisjonelt er forskningsprosjekter i kommunene initiert av forskningsmiljøene. De kjenner forskningsfronten og er drevet av mulighetene som egen kompetanse, tid og interesser peker ut. Samt egen forståelse av hva kommunene trenger, og hva som er mulige løsninger. Kommunene blir ‘testbed’, ‘forskningsobjekter’ eller ‘empiri. Det er denne typen forskningsdeltakelse som de fleste norske kommuner gjør mest av, og som sies å være forskning ‘i’ eller ‘på’ kommuner.

Men for å løse fremtidens utfordringer blir det viktig at kommunene selv er med på å definere hvilke problemstillinger som skal utforskes, i samarbeid med forskningsmiljøene. Kommunene bør øke sin ‘bestillerkompetanse’, med tanke på å få relevant forskningsstøtte. Samtidig bør det også legges vekt på prosjekter som tenkes ut og utformes sammen – der ideene vokser frem i møtepunktet mellom kommuner og forskere. Prosjektene kan slik ideelt sett bli nyttige for kommunesektoren, spennende for forskerne, og gjennomførbare for begge.

For å få til gode samarbeidsprosesser mellom forskere og kommuner må man ha møtesteder og finansieringsmuligheter. Her ser vi også at en del tiltak begynner å komme på plass. Blant annet hadde programmet HELSEVEL i Norges Forskningsråd i høst en utlysning på innovasjon i offentlig sektor som åpnet for at kommunene kunne stå som prosjekteiere, og som fordret reelt samarbeid mellom kommune og forskningsmiljø. Vi har videre store forhåpninger til det nye programmet FORKOMMUNE (Norges Forskningsråd) som skal lanseres på nyåret. Her kan det komme virkemidler som åpner for finansiering av gode prosesser der kommune og forskningsmiljø kan møtes tidlig i prosjektutviklingsfasen.

Men det er ikke nødvendigvis nok med finansieringsmuligheter og møtesteder for å legge til rette for gode prosesser mellom kommuner og forskningsmiljøer. I Helse- og Omsorg21 står det at ‘kommunale medarbeidere med mer vitenskapelig kompetanse er en forutsetning for at kommunene skal kunne være (pro)-aktive deltakere i forskning og forskningsformidling.’ Akkurat når det gjelder dette punktet, kommunens egen kompetanse, kan det være vesentlige forskjeller mellom små/mellomstore og store kommuner som påvirker mulighetene de har i forskningsfeltet.

De største kommunene i Norge er vertskommuner for store og tunge forskningsinstitusjoner, og disse kommunene står selvsagt i en særsituasjon når det gjelder å ruste seg til FOU-virksomhet. Flere av de større norske kommunene har også i de siste årene utarbeidet egne FoU-strategier, i Trøndelagsregionen gjelder dette for eksempel både Trondheim og Steinkjer. Nærheten til forskningsinstitusjonene og størrelsen på disse kommunene gjør også at de i større grad har folk med master/doktorgradskompetanse i egne fagstaber, og andre forutsetninger for mer og tettere samarbeid med forskningsinstitusjonene.

Men de fleste av Norges kommuner er altså små og mellomstore, og ligger lengre unna forskningsinstitusjonene. Slike kommuner blir med på det de kan av forskning, primært som forskningsobjekt eller ‘testbed’, men de har sjeldent mulighet til å tenke strategisk rundt egen FoU-virksomhet. Disse kommunene har mindre master- og doktorgradskompetanse til rådighet enn de største kommunene, men de sitter på like viktige problemstillinger. Hvordan skal disse kommunene arbeide med og bidra aktivt til forskning?

Dette blir viktige spørsmål fremover. Det fordrer noen nye satsninger der kommuner og forskermiljø kan møte hverandre oftere og på nye måter. På Fosen har man utforsket dette gjennom å ansette undertegnede som FoU-koordinator i det interkommunale selskapet Fosen Helse. De seks eierkommunene av Fosen Helse og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har spleiset på en prosjektstilling, der jeg ut fra den kommunale virkeligheten kan bidra til å utforske kontakter mot relevante forskningsmiljøer, og med sektorkunnskap kan identifisere relevante samarbeidsaktører, bidra til å tenke ut robuste forskningsprosjekter, samt skrive forskningssøknader. Samtidig er jeg ansatt som arbeidslivskontakt og forsker i en liten stillingsandel hos Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Humanistisk Fakultet, NTNU, blant annet med oppgave å utvikle relasjonen mellom arbeidsliv og universitet.

I det spennende feltet mellom kommune og forskning kommer det til å skje mye i årene fremover. Men jeg skulle ønske det var enda flere som representerte små/mellomstore kommuner, slik at vi kunne ha bygd på hverandres arbeid, og inspirert hverandre. Jeg håper på flere kolleger, flere typer forskningsmiljøer, nye finansieringskilder, mer bevegelse både fra forskermiljø og fra kommuner, og bedre forskningsinfrastruktur, slik at vi sammen kan utforske robuste og nyskapende modeller for forskning i og med kommunene. Det er min lille ønskeliste til jul.

 

Sist oppdatert: 20.01.2017